Kork og flaske hører sammen. Dette er åpenbart sant når du handler i butikken, men jammen holder de to følgesvennene sammen når innholdet i flaska er tømt, også. Tall fra Infinitum viser at det ble pantet over 585 millioner flasker i Norge i 2020. Så godt som alle flaskene hadde korken på da flaska ble pantet.

­Logistikkdirektør Sten Nerland i Infinitum er imponert over de gode vanene våre.

– Beholder du korken på flaska, slipper du søl i bilen, hjemme eller i plastposen du bærer tomgodset i. Dette er en god og praktisk vane som folk må fortsette med, sier han.

­– Hver uke sender vi tre trailerlass med korker til resirkulering. I løpet av 2020 utgjorde dette hele 1 600 tonn med korker, forteller han.

Mengden er spesielt imponerende når man vet at hver kork bare veier to-tre gram.

­– Inne i panteautomaten klemmes flaskene sammen, og idet de komprimeres spretter ca 85 % av korkene av. På denne måten får vi skilt kork og flaske allerede her. Dette gjør det mye enklere å separere flaskene og korkene i forskjellige varestrømmer når sekkene kommer inn til en av våre tre sorteringsanlegg, forklarer Nerland.

Prima plast

Plasten i korken er ikke av samme sort som den i flaska. I tillegg har korkene ofte sterke farger. Flasker og korker behandles derfor hver for seg når de gis nytt liv.

– Plasttypen i korkene er av prima kvalitet, og kan gjenbrukes mange ganger.

En som er veldig fornøyd med å gjenbruke gamle plastkorker, er daglig leder Steinar Lein i Miko Plast. Selskapet designer og produserer en rekke spesialprodukter i plast, og legger mye innsats i å drive så miljøvennlig som overhodet mulig.

Kvernet plast med rusk

– Vi er opptatt av at produksjonen skal gjøres med så lite uttak av nye, fossile ressurser som mulig. Plast lages av olje, derfor er det viktig å gjenbruke der det er mulig. Resirkulerte plastkorker har stor verdi for oss, forteller Lein.

På fabrikken i Ytre Enebakk, en fire-fem mil unna Infinitums anlegg på Heia i Lillestrøm kommune, har Miko Plast installert fire produksjonslinjer. Fabrikken er på 1000 kvadratmeter, og det meste av produksjonen er helautomatisert.

– Fabrikken er lagt for å kunne håndtere kverngranulat. Dette er plastråstoff som er grovere enn det mer prosesserte granulatet, med større forskjell på kornene, og gjerne også litt støv og rusk innimellom. Fordi vi sparer kostnader og skåner miljøet på ikke å forfine råvarene, er det en dobbel gevinst i å utnytte dette produktet, sier Lein.

Kverngranulatet blir hos Miko Plast til nye plastprodukter som brukes til transportsikring. Dette i form av spesialutviklede plugger som benyttes i samband med transport av digre papirruller.

­– Disse pluggene kan brukes om igjen flere ganger. Når de til slutt er nedslitt, får kundene våre penger for å levere dem tilbake til oss.

Kjøper fra utlandet

Miko Plast bruker rundt 500 tonn kverngranulat av plastkorker i året. Råvarene kjøper selskapet i utlandet.

– Vi har flere leverandører, og Veolia er den største. Granulatet vi kjøper kommer fra Norge, Sverige, Tyskland og Sveits, sier Lein.

Den nye fabrikken Infinitum har bygget på Heia, driftes av nettopp Veolia. Når anlegget etter hvert opererer på maks kapasitet, kommer kverngranulatet Miko Plast er avhengig av til å være kortreist.

­– Det avgjørende for oss, er forutsigbarhet i leveransene av råvaren. Dette, sammen med miljøfaktoren som ligger i kortere transport, betyr at vi gleder oss til å kjøpe de brukte plastkorkene fra fabrikken på Heia, sier Lein.

RESIRKULERT: Steinar Lein i Miko Plast viser fram flakes fra korker og noen av deres produkter. Foto: Katrine Lunke.